Føler nå at et "kapittel" på reisen er over, og det er med et visst vemod.Jeg kan vel si at partiet fra Yakutsk til Magadan ble mer enn krevende... Personlig er jeg stolt over at vi kom oss gjennom, jeg var langt nede i "kjeller'n" mer en en gang både som syklist, sjåfør og bilmekker. Hadde vel noen stunder der jeg ikke delte mine tanker med noen, men vi trasset oss videre.
Det gjelder å ikke vise tvil om at dette ikke går, når negative input hagler. Njet! "Normal", som alle russere sier når ting går på trynet, - er et ord jeg akkurat nå hater, men forhåpentlig i ettertid kan le av. Man bruker all den energien man har og så finner man noen reserver her og der.
En bør ikke bruke for mye energi på irritere seg og krangle, men noen ganger sprekker det. Ingen som ikke har vært gjenom dette her vet hva det dreier seg om!
Arne uttrykte stadig sin bekymring om det meste underveis, men hadde alltid en positiv oppsummering når det hele var over. Han har vært en fin sykkelkamerat å være på tur med.
