Av de store poppeltrærne var bare nederste del av stammene igjen, så langt som 25 km unna vulkanen. Vi snirklet oss oppover over løs, svart lavasand og humpet over og mellom kampesteiner.
Vi var veldig heldige med været og kunne etterhvert skue utover et enormt område med høye fjelltopper og vulkaner. Til slutt måtte vi forlate bilen å fortsette å gå, men først måtte jeg (liker å sykle der ingen har syklet) prøve sykkelen en tur.
Mens vi gikk oppover hørte vi noen lyder og en kjempesky veltet opp mot himmelen. Det var kjempekreftene i Shivelich som slo til. Med både fryd og ikke så lite spennig bivånet vi dette mektige naturfenomen med en liten baktanke på hva den hadde levert for 3 år siden. Men vi føler oss priviligerte som har fått lov til å oppleve en vulkan i utbrudd på nært hold.
Da kan vi avslutningsvis melde at : Bjørnejakten fortsetter !