Men jeg slapp jo og lure på hvem bjørnene ville velge om vi traff på en langs veien. De siste 160 km var det ingen befolkning og vi var litt betenkte for å campe i teltet, fordi vi på slutten av dagen så flere store bjørnespor og fersk bjørnemøkk langs veien.
Dessuten trakk det opp til uvær ut på ettermiddagen, og alle som har måttet slå opp telt i øsende regnvær vet hvor utrivelig det er. Ikke er det veldig hyggelig neste morgen heller...
Men som det veldig ofte skjer i dette underlige landet, så ordner ting seg på en måte underveis. Gorm fant en forlatt vegarbeiderbrakke og hans eminente kjøttsuppe ble spist i røykfylte, men tørre omgivelser.Siste dags sykling kunne dermed begynne i tørre klær og helt uten bjørneklor på ryggen. 