Vel framme måtte vi bare ta av oss, brette opp og vasse i land, da det ikke var noe som lignet på brygge.Ved eneboerens hytte, støtte vi på denne dypt religjøse Genadin. Han fulgte oss opp til kirken, låste høytidelig opp og gikk først inn, etter nøye og ha gjort korsets tegn og mumlet en bønn.Vakkert og undelig på samme stund, med en kirke her, midt i ødemarken! Men han kunne fortelle at her hadde det hvert et virkende samfunn helt frem på 1900 tallet.
På vei tilbake fra kirken snudde han seg og ba oss gå tett sammen gjennom det høye graset. På vårt spørsmål om hvorfor, sa han lakonisk - "Bjørnen angiper sjeldnere når man er en gruppe." Så smilte han, gjorde korsets tegn - og ønsket oss god reise videre.