Gorm er undevis

Gorm dro som kjent til Moskva i går, og ”lille”søsteren til Gorm som heter Anne kjørte ham til Gardemoen. Hun tok et par bilder som vi synes det er hyggelig å vise dere.

Gorm ankom Moskva i god form og det var hele 17 varmegrader ved ankomst! Det ble et kort opphold i Moskva, Gorm er nå underveis til Magadan, som han etter planen skal han ankomme
i morgen.

UAZ vs. Kamaz

Vi har i bloggen ofte lest om bilen til gutta, en russisk UAZ som de har døpt "Helt Fram 2".

Dette er en tøff bil som i utgangspunktet tåler mye til tross for at den er relativ liten. Vi har funnet en video på YouTube som viser hva bilen duger til, vel og merke når den er i skikkelig stand.
UAZ-video

Når Thor forteller at han gjentagne ganger blir hjulpet ut av elver og andre vanskeligheter av en "Kamaz"-lastebil.... ta en titt på hva slags bil han snakker om:

Kamaz-video

Gorm på vei østover

Ja, da er ekspedisjonsmedlem Gorm på vei østover. Med stappfulle bagger og et bredt glis gleder han seg til å oppleve villmarken. Han har nå to dagers reise foran seg, før han ankommer Magadan. Vi gleder oss til å se hvordan de skal løse problemet med å komme seg over til Kamchatka. Det blir ingen enkel oppgave. God tur Gorm!

GULL..!

Vi har fått med oss at Norge tok litt gull i Beijing OL, men ikke på langt nær så mye som vi har sett her borte.. Vi fikk lov til å besøke en gullmine ikke langt fra landsbyen Orotukan. Her er 100 mann i sving, 8 måneder i året, i 6 store gullvaskerier. Det er rene Klondyke-stemningen her. Vi besøkte et av disse dagbruddene hvor man hakket seg noen meter ned i permafrosten med bulldosere, vasket ut den gullholdige grusen og utvant mellom 6 og 12 kilo gull - i døgnet! Er man heldig, finner man også store "nuggets". Vi fikk kjenne hvordan det var å holde en klump på 350 gram.
Nå har det ikke regnet på noen dager, så nå er det støvet som prøver å ta knekken på oss. Er det ikke det ene - så er det det andre. En annen ting er at på grunn av tørken så ser vi stadig skogbranner. Det lukter brent og er mye sot i luften. Arne føler seg bedre med ribbeinsbruddet sitt. Han kan ikke ligge på ryggen og sove - og det er bra... For da snorker han ikke så mye.

Nytt radiointervju

Onsdag kveld, 27. august- i programmet "Kveldsåpent" på NRK P1. Nok et innslag med Thor på satelittelefon fra Sibir. Det ser ut til at dette kan bli et fast innslag - hver onsdag...

Litt om utstyret

SYKLENE FRA BIANCHI
Vi er veldig fornøyd med syklene. De har holdt utrolig bra når vi tenker på hvor mye juling de har fått. Så mye risting og slag har resultert i kun 4 ødelagte dekk, 12 punkteringer, bytte av bremse- klosser og en flaskeholder. Men vi innrømmer at vi nok burde ha valgt en MTB i stedt for CX på grunn av bredere dekk og dempere. Ulempen med MTB er det begrensede valg av håndgrep.
KOSTTILSKUDD FRA PROTEINFABRIKKEN
Drikken er glimrende, smaker godt og gir lite magesyre selv om vi drikker mye. Restitusjonspulveret har vi ikke brukt mye av, men på krisedager har det vært godt å ty til. Vitaminblandingen fungerer utmerket. Vi har ikke vært forkjølet eller merket andre mangelsymptomer på tross av at vi har kjørt kroppene våre svært hardt.
VANNRENSEKORALLER FRA VIATAP
Vi har vært velsignet med rent (og mye!) vann på denne turen, så behovet for å rense har vært mindre enn vi fryktet, men vi har ved mageproblemer faktisk spist et par poser koraller og etter bare et par timer har vi turt å slippe en liten fjert igjen…
SYKKELBEKLEDNING FRA KALAS
Når en kverulantisk kritiker som Tom sier han er imponert og fornøyd med Kalas, ja – da må det jo være bra. Spesielt ville han trekke frem kvalitetene i EVO-pad’en.
HJELMER FRA LOUIS GARNEAU
Utrolig bra gjennomlufting, og vi har syklet mange dager i temperaturer over pluss 30 C. Vi er også blitt filleristet ganske kraftig, så stabiliteten på innmaten har også fått kjørt seg, men den holder veldig bra.
SKO OG BRILLER FRA LOUIS GARNEAU
Skoene fungerer utmerket, er gode å gå i, men kan bli litt varme på ekstremt varme dager. Brillene våre ble stjålet etter bare en måned, men så lenge vi hadde dem var vi fornøyde.

Knallform!

Arne og jeg er etterhvert blitt i knallform. Vi har ingen problemer med hjertet, magen, beina eller noe annet. Dessuten er vi nå så vant med lange dagsetapper på dårlig mat at jeg tror vi kunne blitt med på "Birken" - og klart oss fint på en halv banan og en vannflaske.
Du kødder ikke med oss gamlegutta..!

Storslått natur - og knott

Noen ganger er det så vakkert at vi bare må stoppe litt, og nyte utsikten. Det kan være et ensomt tre ute på tundraen, et sterkt minnesmerke om en som kjørte av veien -
eller tegn på sivilisasjon etter 7 -800 kilometer med uberørt villmark.
Det er slutt på myggplagen og det er slutt på kleggplagen. Nå er vi gått over til de bittesmå knottene som smyger seg gjennom myggnettingen. Vi ser dem ikke, men vi kjenner dem...

Bilen får mye juling

Det er ganske annerledes å kjøre her enn hjemme... Man kan ikke være så nøye med detaljer, eller redd for å få stripe i lakken. Dessuten har vi lært oss til å bli positivt overrasket om det finnes en bro over elvene i stedet for å bli nedfor når den mangler. Her er en liten serie om at noen ganger sitter vi fast, noen ganger klarer vi det, andre ganger blir vi dratt opp eller vi blir skjøvet av en bulldoser.

Magadanskaja Oblast

Vi har nå lagt Yakutiaregionen bak oss, har passert nok en tidssone (vi ligger nå 10 timer foran dere i Norge) og vi er nå i regionen Magadanskaja Oblast. Dette er "cowboy-land" - men uten kuer. Det er gullgraving overalt. Vi ser store grushauger etter utgravninger og de få landsbyene vi kommer til er enten forlatte gruvelandsbyer (som i ville vesten), eller de er som ville vesten. Noen steder ser vi vakttårn med bevæpnede vakter og "nærbutikken" har et vareutvalg mer tilpasset gutta som har funnet gull og skal feste, enn sultne syklister.

Men de hadde en bensinpumpe, og godt var det, for det er ca 800 kilometer til neste...

Vi har ennå ikke truffet på bjørn, men ser stadig store rypeflokker og én og annen elg. Det blir vel annerledes når vi kommer over til Kamchatka.

1504 km til Magadan

... og omtrent akkurat her har vi tilbakelagt 2/3 av turen.

Bridge over troubled water?

Nei, da... Troubled bridge - over water!

Hva vil skje i Magadan?

Akkurat nå er det omlag 1.500 kilometer til Magadan. Hva skjer der? Jo, da er turen over for både syklist Arne og tolk Øyvind. De setter seg på flyet og vender nesa hjemover. Thor og fotograf Maksim treffer Gorm i Magadan, og de skal sluttføre ekspedisjonen gjennom hele Kamchatkahalvøya.

MEN... (og det er er stort men). Hvordan skal de komme seg over til Kamchatka? Det ligger et helt hav imellom, Okhotsk-havet. Det er umulig å sykle rundt, det finnes ikke engang stier der. Så de må finne en måte å komme seg over til den andre siden. Avstanden er omtrent som fra Norge til England, så man kan jo ikke akkurat svømme heller...

Og - når de er kommet over, er de på feil side. Det ligger nemlig en gigantisk fjellkjede mellom dem og den ene veien, som går fra Ust Kamchatsk til Petropavlovsk. Hvordan skal de komme seg over? Foreløpig vet vi ikke. Noen som har gode forslag? Skriv dem inn i gjesteboken!

Gastenitze-standard

De gangene vi kommer til en landsby med et vertshus, eller Gastenitze som det heter her, har vi det litt bedre enn når vi må rigge oss til med telt ute. Men standarden varierer. Nå har vi funnet "det beste stedet i by'n" og sjekket inn der. Maten er enkel, men god. Soverommene har seng. Det er ikke varmt vann - ei heller kaldt... Men det er jo artig da, å få lov til å oppleve dette.

Lengst nord

Oii, for en dag. Det har øst ned igjen. Alt er kliss klass gjennomvått. Akkurat det vi ikke ønsket oss. Etter en iskald natt i teltet på 1.200 m.o.h. har vi hatt noen fargerike elvekryssinger. Den elven vi visste ikke hadde bro ble lettere å krysse enn vi hadde fryktet. Det bodde folk der! Og de hadde rigget til en slags pram som gikk på wire over elven, så vi kom fint over. Noe annet var de litt mindre elvene. De siste to dagene har følgebilen måtte trekkes ut av elven 4-5 ganger. Men det fine med å være midt i Russlands gulldistrikt, er at de er i ferd med å reparere veiene slik at de digre Kamaz.lastebilene kan frakte skattene ut av området. Det var disse som kom oss til unnsetning de gangene vi sto bom fast ute i strømhvirvlene. Vi er nå midt inne i et enormt fjellmassiv. I en drøy uke har vi lagt fjell etter fjell bak oss, men det er like mange foran oss.

Når det kan gå dager uten at vi ser folk, må vi innrømme at vi ble litt forskrekket da vi møtte på en fyr som kom gående alene langs veien - med kun en bærepose i hånden. Vi stoppet og prøvde å spørre ham hvor han kom fra og hvor han skulle, men Yakutisk er et vanskelig språk. Det eneste vi skjønte var at han hadde gått seg bort! Han ble puttet inn i følgebilen, og fikk sitte på til Uts Nera hvor vi er nå. Dette er det nordligste punktet på hele reiseruta vår. Herfra er det "bare nedover" og til høyre - på kartet.

Langs Kolymaelven

I dette området av Yakutia finner vi Russlands største gullforekomster og diamantgruver. Grusen i elven er gullførende, men vi har ikke tid til gullgraving nå, vi bare nyter at det for tiden er bedre vei enn på lenge, og at naturen er storslått...

Vakre øyeblikk

Vi nærmer oss landsbyen Tomtor, verdens kaldeste sted, hvor det er målt 71,2 minusgrader om vinteren. Det er underlig å tenke på når vi nå sykler i 30 plussgrader, men bare drøye meter'n under oss er jorden stivfrossen - og den har vært det i titusner av år. Den korte intense sommeren klarer bare å tine det øverste laget av bakken før høsten og kulda setter inn. Denne veien har fått navnet "The road of bones" (knokkel-veien), fordi den ble laget av Stalin's gulagfanger under grusomme forhold, hvor svært mange døde.
Men nå er alt fredelig og vakkert og vi nyter naturens små øyeblikk, som for eksempel da en øyenstikker landet på forhjulet og tok seg en liten pust i bakken - akkurat som oss.

Hjerte vil holde helt fram

Om det vi har fått vite stemmer, har vi noen fjelloverganger på 2.000 m.o.h. foran oss. Området er ganske øde og det kan nok gå noen dager før vi får kontaktet "hjemmebasen" med rapport om fremdrift. Vi har også hørt at vi må krysse en stor elv hvor broen visstnok er skyllet vekk av isen under vårflommen. På vårt spørsmål om det var en stor elv, en dyp en - fikk vi følgende svar: "If it rain very much, very deep. If rain very little, maybe is OK". Vi får gjøre som vi pleier; improvisere når vi møter problemet.

Vi møtte en lokal shaman (trollmann / medisinmann) og hans kone. Han tok Thor i nærmere øyensyn fordi han hadde hørt om hjerteoperasjonen Thor hadde gjennomgått, og ville sjekke helsetilstanden hans. Etter en rekke besvergelser og åndemaning kom han frem til følgende "- det er ikke noe feil på deg eller hjertet ditt. Du kan trygt reise videre." --- og det er jo godt å vite!

Yakuterne

Folket som bor i denne regionen er etterkommere etter Djengis Kahn's krigere. De stakk av fra armeen og trakk nordover, drev ut urbefolkningen som bodde her, og har siden hatt dette som sitt land. De har ingen (kjent) religion, men er nær knyttet til naturen.
Vi kom over et område hvor de hadde bygget opp en slags offerplass, hvor utøver sine ritualer. Blant annet hadde de et hestehode tredd på en påle..!

Over Aldan river

"Helt Fram2" var den siste bilen som klarte å skvise seg inn på fergen over elven. Vi lurer på om Sjøfartsdirektoratet ville godkjent disse elvekryssingene...

Naturen er vakker i Yakutia.

Bilverkstedet, og HELT FRAM

Etter at eieren på bilverkstedet hadde sverget på det norske flagget at bilen nå ville holde helt til Magadan er vi ved litt bedre mot. I to døgn vaiet det norske flagget over verkstedet, og i ren skjær optimisme har følgebilen "Fram2" fått et nytt fornavn som gjenspeiler målet vårt. Nå heter den "HELT FRAM2". Det ble mye frem og tilbake i Yakutsk, hvor bremser røyk, akslinger måtte skiftes, gasstanken sprang lekk og bensinpumpa sprutet bensin alle andre steder enn inn i motoren, men nå er'n på veien og hittil har det ikke skjedd noe teknisk dramatisk.

Permafrosten ligger bare drøye meter'n under føttene våre, og når det har regnet blir veiene ganske sølete. Men vi har mellom 25 og 30 varmegrader, så solen tørker det opp etterhvert. Veiene er fremdeles grusomme å sykle på og vi må sykle en full arbeidsdag for å klare våre 100 kilometer om dagen.

Hør radiointervju med Thor

Klikk på "Mediaomtale"-knappen og hør NRK-intervjuet med Thor - direkte fra Sibir.

Travellers' Club sponser

Den 80 år gamle Herre-klubben 'Travellers' Club' hadde sitt første møte for sesongen, og siden Thor er medlem i denne ærverdige forening, ble hans ekspedisjon heftig diskutert på møtet. Gamlegutta syntes det "var for jævli" at Thor skulle få denne økonomiske smellen ved å måtte sette bilen på toget. "- 75.000 rubler er 17.000 kroner" - sa ett av medlemmene. "- Gutten har utgifter nok som det er. Hvis 16 stykker av oss stiller opp med en tusenlapp hver, kan Thor ta den siste tusenlappen selv. Enig karer?"
Og det var bare smil og gavmildhet å spore rundt bordet. En liste gikk rundt, og før middagen kom på bordet var pengene på plass! De er nå overført Thor's reisekasse, med et dyptfølt ønske fra gutta i klubben om god reise videre. Duverden...
Har du lyst til å lese litt om klubben, sjekk ut hjemmesiden deres: http://www.travellersclub.no/

Ordføreren inviterer oss

Vi er ankommet en ganske stor Yakutisk landsby med nesten 1500 innbyggere, hvor vi på forhånd fikk vite at det skulle være en "Gastenitse", et overnattingssted. Det var det ikke.. Men som de eksotiske fremmede vi er ble vi invitert av ordføreren her i Tyungyulyu til å overnatte hjemme hos ham.

Nå Skjønner jeg hvorfor det heter "følgebil". Nå venter vi bare på at følgebilen skal ta oss igjen.

Bildet viser et Yakutisk begravelsesfølge på vei til kirken.

Private overnattinger

Solen skinner og veiene er ikke oversvømmet. Veidekket varierer mellom grov grus og myk sand, så vi får kjørt oss, men det er deilig å være underveis igjen.

Jeg har nevnt det før, gjestrfiheten til menneskene vi møter, og selv om det er lite å dele - så deler de det gjerne. Vi blir ofte invitert til å overnatte privat og selv om "standarden" noen ganger er unorsk, så er hjerterommet gedigent. Her er vi i ferd med å krype til køys på gjesterommet til noen snille mennesker, og vi koser oss med all den menneskelige varme vi blir møtt med.

Farvel Lena

Etter å ha feid over Lena for tredje og siste gang, er vi endelig tilbake på sykkelsetet igjen. Vi krysset elven Lena like i nærheten av hennes utspring i fjellene ved Baikalsjøen, krysset henne igjen noen hundre kilometer lenger nord, hvor hun hadde vokst seg stor - og nå altså for siste gang hvor hun er blitt enorm. Vi fortsetter rett øst - hun stikker avgårde nordover. Her er et bilde av fergen som tok oss over. Bilen er nå reparert så godt som mulig og vi ber til alle høyere makter om at den vil holde. Det er ikke mange autoriserte bilverksteder på de neste 2.000 kilometrene.

Vår første mammut

Når vi nå allikevel sitter fast i Yakutsk besøkte vi verdens eneste permafrost-forsningssenter og museum. De har noen underlige lokaler... De har gravet seg ned i permafrosten og det går lange ganger der nede i den frosne bakken. Vi fikk bl.a. se mange tusen år gammle knokler og en 39.000 år gammel mammutunge som lå helt inntakt i en glasskasse.

Vi ble nok lurt...

Bilen vår... FRAM2... Som vi egentlig er blitt litt glad i, den er jo vårt hjem underveis. Her har vi alt vi trenger og hele vårt liv stablet inn. Men vi må nok langsomt erkjenne at vi er offer for den klassiske bruktbilselgeren. Han som rett og slett lurer på deg en bil som egentlig er utslitt.

Vi har nå hatt den på verksted i to døgn, hvor tre mekanikere har jobbet alt de orker, og regningen på 25.000 Rubler dekket deres arbeidstid og nytt bremsesystem på hele bilen, utskifting av kardang og mellomaksel, nye støtdempere og hjullagre, lodde lekk radiator, reparere switch-krana mellom bensintak 1 og 2, - og en hel haug med andre småting.

En av mekanikerne var en festlig fyr som ved grimaser kunne etterligne alle russiske presidenter. Her er han Bresjnev:

Bilen på toget

Vi har endelig fått noen bilder. Her ser dere litt av problemene man hadde da bilen skulle ned fra toget.

Og hundebittet i leggen til Øyvind ser ut til å roe seg ned og bli bra.

Radiointervju i kveld

Onsdag 13. august.

Programmet "Kveldsåpent" på NRK P1 vil følge opp med nytt innslag med Thor om Sibir-ekspedisjonen i kveld.
Programleder May Reppen-Gjelseth synes det gutta gjør er så spennende og eksotisk at hun nå vil prøve å få til et fast ukentlig innslag.

Så lytt på radio klokken 20.05 i kveld.

Vi er ankommet Yakutsk

Bilen kranglet seg omsider fram til Yakutsk og det var ingen lett tur. Nå har vi mistet bremsene også! Vi håper på å finne et bilverksted som reparerer det som er feil (og ikke bare fjerner symptomene for en kort periode.) Vi skal prøve å få oversendt noen bilder.
Klikk på "Reiserute" øverst på menylinjen, så ser du hvor vi er akkurat nå.