Vi har bedt de som var med på turen om å komme med en liten oppsummering av hvordan de opplevet å være med på ekspedisjonen. Tom og Arne skal være først ut. Nå venter vi bare på at de skal sette sine tanker på papiret...
Vi lovet dere å legge ut et bilde av den gamle, laftede trekirken som blir passet på av en eneboer, omlag 35 kilometer opp Kamchatkaelven fra Ust Kamchatsk. Her bor han, med en liten hund og en kattunge som eneste selskap, bortsett fra alle bjørnene som lusker rundt den lille stua hans. Han fortalte at han en gang måtte flykte inn i kirken da en sinna bjørn kom etter ham, men stort sett lar de ham være i fred. 
Syklister er stort sett opptatt av hva slags utstyr Thor benyttet. Om det var dempere på sykkelen, hvilken type dekk han brukte, hvordan veidekket var osv. Vi har tidligere skrevet en del om "Plocha daroga" (elendig vei), men i følge Thor var veiene bedre på Kamchatka enn i Sibir. Stein, grus og sand i varierende størrelser og "vaskebrett" som gjør at ikke bare syklister, men også følgebiler rister så bilen nesten detter fra hverandre. Dessuten er det alltid en fare for steinsprut når en av de digre Kamaz-lastebilene dundrer forbi. Vi som satt inni en følge bil var ikke så veldig utsatt - men det er en syklist. Og steinene som blir slynget mot deg er ikke alltid bare litt grus - noe dette bildet av følgebilen viser. Det var bra den steinen traff "FRAM2" - og ikke Thor...
Det er litt rart å være døgnvill i nesten en uke. Når andre er sultne - er vi trøtte, og midt på natten bråvåkner vi, er lys våkne - og kjempesultne. Men nå begynner vi langsomt å komme oss inn i det norske systemet igjen.
Vi har begynt å gå gjennom alle bildene vi har tatt underveis, og i dag som alle har digital- kamera og klikker løs, er det ikke lite å se igjennom! Jeg tror vi sitter på bortimot 2000 fotos og nærmere 60 timers film. Det blir litt av en oppgave å sortere ut de beste (for det er jo så mange spennende ting).
Filmen skal nå gjennomgåes og vi legger opp til å lage en dokumentarserie antagelig på fire programmer á 25 minutter. Produksjons- selskapet er overbegeistret og gleder seg til å sette igang med redigeringen, og det er flere TV-selskaper som har vist interesse, både her hjemme og ute i den store verden. 
Vi har fått en del spørsmål om hvordan vi kunne vite at bjørnene nå hadde sluttet å spise laks og gått over til blåbær, og det kan vel best forklares med et bilde av en rykende fersk bæsj... Både fargen og innholdet (som vi fant ut ved å rote litt med en pinne) viste klart at nå var det blåbær som sto på menyen.
Flyplassen i Petropavlovsk Kamchatsk ligger drøye to mil utenfor byen, i omgivelser som kan ta pusten fra en. Vi opplevet det da vi ankom dit, og vi hadde samme følelsen da vi skulle reise tilbake. Omkranset av gigantiske vulkanfjell, og i strålende sol stappet vi våre 170 kilo bagasje inn i den kjempestore Illjusin maskinen til Aeroflot. 
En mellomlanding i Moskva, hvor all bagasjen må ut og fraktes fra inneriksflyplassen til den internasjonale, ble også en fargerik opplevelse helt i tråd med det vi har opplevet ellers. To sykler pakket i noen gamle presenninger, to digre og tunge aluminiumskasser, to litt mindre, et par bagger, ryggsekker og litt håndbagasje gikk ikke inn i den minibussen som går mellom flyplassene. Altså måtte vi skaffe en taxi. Problemet er bare at alle taxier er små privatbiler. Ikke en varevogn var å oppspore. Men russere er hjelpsomme, og med alle i nærheten engasjert i prosjektet var det et svare spetakkel da vi måtte demonterte syklene, stappe den inn i baksetet på en gammel Lada, og med bagasjelokkene på vidt gap - og to drosjer - fikk vi til slutt med oss alt pikkpakket. Nå gledet vi oss til å komme hjem...
Gutta jobber nå iherdig med å få pakket utstyr. Ved siste kontakt klokken 23.30 i går kveld hadde de akkurat sjekket inn hele 170 kg bagasje med bare litt problemer.
Vi hadde gjort flere avtaler på veien nordover. Blant annet med en vulkan professor ved navn Juri. Han hadde gitt oss håp om at det kunne være mulig å komme oss opp mot toppen av den aktive vulkan Shiveluch på godt over 3000 meter. Vi fikk tak i han på telefon og håpet han kunne bli med, men han var syk og kunne ikke det. Vi har brent oss en del ganger på mangelfulle veibeskrivelser, skilt er det (i bestefall) på butikkene, ikke langs veiene!
Av de store poppeltrærne var bare nederste del av stammene igjen, så langt som 25 km unna vulkanen. Vi snirklet oss oppover over løs, svart lavasand og humpet over og mellom kampesteiner.
Vi var veldig heldige med været og kunne etterhvert skue utover et enormt område med høye fjelltopper og vulkaner. 
Da kan vi avslutningsvis melde at : Bjørnejakten fortsetter !
Neste dag sto vi opp tidlig i håp om å få se en bjørn i grålysningen.
Vel framme måtte vi bare ta av oss, brette opp og vasse i land, da det ikke var noe som lignet på brygge.Ved eneboerens hytte, støtte vi på denne dypt religjøse Genadin. Han fulgte oss opp til kirken, låste høytidelig opp og gikk først inn, etter nøye og ha gjort korsets tegn og mumlet en bønn.
På vei tilbake fra kirken snudde han seg og ba oss gå tett sammen gjennom det høye graset. På vårt spørsmål om hvorfor, sa han lakonisk - "Bjørnen angiper sjeldnere når man er en gruppe." Så smilte han, gjorde korsets tegn - og ønsket oss god reise videre.
Vi har hatt to dager rike på opp levelser etter at syklingen var ferdig.
Det var en utrolig vakker tur oppover floden, der vi hele tiden passerte lokale laksefiskere som fisket med flytegarn. De hovet opp store mengder av glinsende stor laks, av noen av dem fikk Alexi. (Om det var smøring av offentlig tjenestemann, vet vi ikke - men tre svære 7-kilos sølvlaks er jo kjekt å ha.)
Mange fikk kanskje med seg innslaget med Thor på radio i går kveld? Dette kom brått på oss, så vi fikk dessverre ikke forhåndsvarslet om dette.
Det ble dessverre ikke noe innslag med Thor på NRK. Telefonforbindelsen ble for dårlig.
Det blir igjen intervju med Thor på NRKP1. Lytt på Kveldsåpent fra kl. 19.00 i kveld for oppdatert informasjon om ekspedisjonen.
I dag har vi avtale med en professor som har omfattende kunnskaper om vulkaner, det blir spennende å besøke en av de mest aktive vulkanene her på Kamchatka sammen med han.
En stor hilsen fra Thor som hilser fra Gorm og Maksim!
Det har mer en èn gang underveis sett svart ut, og jeg har lurt på om det i det hele tatt ville være mulig å komme hit på sykkel. Når vi har stått i iskaldt vann til langt oppe på låret, med en bil som ikke ville mer, når vi er blitt frastjålt utstyr, medisiner og pass.
Men som det veldig ofte skjer i dette underlige landet, så ordner ting seg på en måte underveis. Gorm fant en forlatt vegarbeiderbrakke og hans eminente kjøttsuppe ble spist i røykfylte, men tørre omgivelser.Siste dags sykling kunne dermed begynne i tørre klær og helt uten bjørneklor på ryggen.
Hilsen fra Thor:
Her hjemme kan vi legge til at Ust-Kamchatsk er en urban bebyggelse som ligger på østsiden av Kamchatka-halvøya ved munningen av Kamchatka River. Stedet ligger ca 50 km fra vulkanen Klyuchevskaya Sopka som vi tidligere har vist her i bloggen. De er nå 522 km fra Petropavlovsk hvor de skal være innen 28. september.
Det har nå gått rett øst og i helgen kom vi frem til verdens ende, nærmere bestemt kystbyen Ust Kamchatsk. Lenger øst går det ikke an å komme uten å komme vest.
Koryak-folket spilte og sang under festen.
I dette huset holder "Administratia" i Esso til.Denne type offentlige kontorer finnes i alle byer og tettsteder, og kan som regel bistå oss med meste vi lurer på.
De snakker masse og voldsomt når vi ankommer så det kan først virke litt vanskelig å få hjelp. Men så snart de har snakket ferdig og så har tid til å lytte, så er de hjelpsomme som bare det.
