Det har mer en èn gang underveis sett svart ut, og jeg har lurt på om det i det hele tatt ville være mulig å komme hit på sykkel. Når vi har stått i iskaldt vann til langt oppe på låret, med en bil som ikke ville mer, når vi er blitt frastjålt utstyr, medisiner og pass.Når idioter, tullinger, og byråkrater lager vanskeligheter, eller vi var belastet med skader og utmattelse, fikk alvorlige advarsler om farlige bjørner og banditter, veier som ikke eksisterer,eller var så dårlige at de ikke egentlig kunne kalles vei.
Vi slet med broer som ikke var der og stengte områder - ja når jeg nå ser tilbake var det nok av ting som kunne ha stoppe oss.
Overnatting og mat har vært av sterkt vekslende kvalitet, og det har ikke alltid vært like moro å sette seg på sykkelen neste dag - like sliten som når du ga deg dagen før.
