Vi har bedt de som var med på turen om å komme med en liten oppsummering av hvordan de opplevet å være med på ekspedisjonen. Tom og Arne skal være først ut. Nå venter vi bare på at de skal sette sine tanker på papiret...
Vi lovet dere å legge ut et bilde av den gamle, laftede trekirken som blir passet på av en eneboer, omlag 35 kilometer opp Kamchatkaelven fra Ust Kamchatsk. Her bor han, med en liten hund og en kattunge som eneste selskap, bortsett fra alle bjørnene som lusker rundt den lille stua hans. Han fortalte at han en gang måtte flykte inn i kirken da en sinna bjørn kom etter ham, men stort sett lar de ham være i fred. 
Syklister er stort sett opptatt av hva slags utstyr Thor benyttet. Om det var dempere på sykkelen, hvilken type dekk han brukte, hvordan veidekket var osv. Vi har tidligere skrevet en del om "Plocha daroga" (elendig vei), men i følge Thor var veiene bedre på Kamchatka enn i Sibir. Stein, grus og sand i varierende størrelser og "vaskebrett" som gjør at ikke bare syklister, men også følgebiler rister så bilen nesten detter fra hverandre. Dessuten er det alltid en fare for steinsprut når en av de digre Kamaz-lastebilene dundrer forbi. Vi som satt inni en følge bil var ikke så veldig utsatt - men det er en syklist. Og steinene som blir slynget mot deg er ikke alltid bare litt grus - noe dette bildet av følgebilen viser. Det var bra den steinen traff "FRAM2" - og ikke Thor...
Det er litt rart å være døgnvill i nesten en uke. Når andre er sultne - er vi trøtte, og midt på natten bråvåkner vi, er lys våkne - og kjempesultne. Men nå begynner vi langsomt å komme oss inn i det norske systemet igjen.
Vi har begynt å gå gjennom alle bildene vi har tatt underveis, og i dag som alle har digital- kamera og klikker løs, er det ikke lite å se igjennom! Jeg tror vi sitter på bortimot 2000 fotos og nærmere 60 timers film. Det blir litt av en oppgave å sortere ut de beste (for det er jo så mange spennende ting).
Filmen skal nå gjennomgåes og vi legger opp til å lage en dokumentarserie antagelig på fire programmer á 25 minutter. Produksjons- selskapet er overbegeistret og gleder seg til å sette igang med redigeringen, og det er flere TV-selskaper som har vist interesse, både her hjemme og ute i den store verden. 
Vi har fått en del spørsmål om hvordan vi kunne vite at bjørnene nå hadde sluttet å spise laks og gått over til blåbær, og det kan vel best forklares med et bilde av en rykende fersk bæsj... Både fargen og innholdet (som vi fant ut ved å rote litt med en pinne) viste klart at nå var det blåbær som sto på menyen.
Flyplassen i Petropavlovsk Kamchatsk ligger drøye to mil utenfor byen, i omgivelser som kan ta pusten fra en. Vi opplevet det da vi ankom dit, og vi hadde samme følelsen da vi skulle reise tilbake. Omkranset av gigantiske vulkanfjell, og i strålende sol stappet vi våre 170 kilo bagasje inn i den kjempestore Illjusin maskinen til Aeroflot. 
En mellomlanding i Moskva, hvor all bagasjen må ut og fraktes fra inneriksflyplassen til den internasjonale, ble også en fargerik opplevelse helt i tråd med det vi har opplevet ellers. To sykler pakket i noen gamle presenninger, to digre og tunge aluminiumskasser, to litt mindre, et par bagger, ryggsekker og litt håndbagasje gikk ikke inn i den minibussen som går mellom flyplassene. Altså måtte vi skaffe en taxi. Problemet er bare at alle taxier er små privatbiler. Ikke en varevogn var å oppspore. Men russere er hjelpsomme, og med alle i nærheten engasjert i prosjektet var det et svare spetakkel da vi måtte demonterte syklene, stappe den inn i baksetet på en gammel Lada, og med bagasjelokkene på vidt gap - og to drosjer - fikk vi til slutt med oss alt pikkpakket. Nå gledet vi oss til å komme hjem...
Gutta jobber nå iherdig med å få pakket utstyr. Ved siste kontakt klokken 23.30 i går kveld hadde de akkurat sjekket inn hele 170 kg bagasje med bare litt problemer.
