Flyplassen i Petropavlovsk Kamchatsk ligger drøye to mil utenfor byen, i omgivelser som kan ta pusten fra en. Vi opplevet det da vi ankom dit, og vi hadde samme følelsen da vi skulle reise tilbake. Omkranset av gigantiske vulkanfjell, og i strålende sol stappet vi våre 170 kilo bagasje inn i den kjempestore Illjusin maskinen til Aeroflot. 
Foran oss lå 24 en timers reise, hvor vi ville gå glipp av en natts hvile, men vi skulle prøve å få oss i allefall en "liten en på øye" underveis.
En mellomlanding i Moskva, hvor all bagasjen må ut og fraktes fra inneriksflyplassen til den internasjonale, ble også en fargerik opplevelse helt i tråd med det vi har opplevet ellers. To sykler pakket i noen gamle presenninger, to digre og tunge aluminiumskasser, to litt mindre, et par bagger, ryggsekker og litt håndbagasje gikk ikke inn i den minibussen som går mellom flyplassene. Altså måtte vi skaffe en taxi. Problemet er bare at alle taxier er små privatbiler. Ikke en varevogn var å oppspore. Men russere er hjelpsomme, og med alle i nærheten engasjert i prosjektet var det et svare spetakkel da vi måtte demonterte syklene, stappe den inn i baksetet på en gammel Lada, og med bagasjelokkene på vidt gap - og to drosjer - fikk vi til slutt med oss alt pikkpakket. Nå gledet vi oss til å komme hjem...
