Plocha deroga?

No problem, tavarich.

My name Maksim Galat, I write for you very fantastic rock'n roll melodi name "Plocha deroga"!

Soon everyone will shake, rattle and danse "the Plocha..."

Vi må ta toget...!

Melding fra Thor:

En av våre nye venner, Nicolaiev, skulle prøve å hjelpe oss med bilen. Det finnes ikke noe bilverksted her, og han gjorde så godt han kunne, men elektrisk anlegg hadde han lite greie på. Vi ligger allerede flere dager etter skjema og vi kan ikke bli her i håp om værforandring. Den tunge avgjørelsen har jeg nå tatt:

Vi må ta toget til Tynda.

Mitt overordnede ønske var å sykle hver eneste meter på denne turen, slik jeg gjorde på min tur til Kina, men det går rett og slett ikke an. Bilen blir satt på en åpen jernbanevogn og vi må sitte inni bilen. Vi prøver å komme oss avgårde så snart som mulig, aller helst i kveld eller i morgen tidlig. Det vil bli en 15 - 20 timers togtur, og prisen ser ut til å bli uhyggelige 70.000 rubler.

Arne brakk ribbein

Arne var uheldig på det ujevne underlaget, skar utfor veien og krasjet ned i en skråning. Han var skikkelig uheldig med landingen og nå har han fått seg en brist eller et brudd i et ribbein på høyre side. Det er helt tydelig vondt, men han later som ingenting.. "Man har ikke syklet hver eneste Styrkeprøve / Tronhjem - Oslo, uten å tåle litt smerte" - sier hardhausen.

Vi har forresten lært et nytt uttrykk: Plocha deroga". Det betyr noe slikt som elendig, eller ubrukelig vei. Ordene kværner rundt i hodene våre når vi humper avgårde. Vår filmfotograf Maksim er også en ihuga rockemusiker på fritiden, og vi har beordret ham til å skrive en ny låt til bandet hans. Den skal selvfølgelig hete: Plocha deroga!

Hyggelige folk og unger

Lokalbefolkningen er nysgjerrige på oss, og synes det er stas med fremmede. En flokk unger løp hjem og hentet syklene sine for å være sammen med "de tøffe vikingene fra det fjerne Norge".

Vi ble forresten invitert på bjørnejakt i går, men vi turte ikke kjøre med vår bil 2 timer til jaktterrenget. Vi var redd den skulle få motorstopp ute i villmarka. Som en kompensasjon fikk vi tilbud om ferske bjørneinvoller fra en bjørn han hadde skutt bare noen dager tidligere.

Vannet har stoppet oss

Her er et par bilder av veiene.

Det øsregner om natta og ikke bare veiene, men store deler av området er nå helt oversvømmet. Det er umulig å sykle når vannet står drøye meter'n over bakken. Bilen blir mer og mer umulig og mesteparten av det elektriske anlegget funker nå ikke lenger. Vi tror ikke vi kan ta sjangsen på å reise herfra så lenge forholdene er slik som dette.

Lang og veldig smal bru

Vi har fått oversendt noen bilder fra gutta som nå sitter værfast i Koanda. Det er den 500 meter lange, smale, vaklevorne broa vi skrev om tidligere. Her står Øyvind midt på broa og svaier, og kjenner hvordan vannet 30 meter under ham røsker og river i konstruksjonen.

Det andre bildet viser et eksempel på hvor utslitt noen broer kan være. Og spørsmålet er hver gang: Vil den holde? Tom, som har bodd de siste årene på en bondegård, påstår at det bare er uker til dette er "prima matjord.."

NRK P1 onsdag kveld!

Programmet "Kveldsåpent" vil gjøre et radiointervju med Thor i kveld ca kl 22.00.
Still derfor inn radioen på NRK P1 og få siste nytt - direkte fra Sibir!

PS! Gikk du glipp av dette? Gå inn på NRKs hjemmeside og hør på innslaget fra 30. juli kl 22.05!!!!

Lytt på radiointervju

I dag morges, den 30 juli kl 07.45 ble det sendt et intervju med Gorm Lund om ekspedisjonen. Gorm er godt oppdatert om hva som skjer - og vil slutte seg til ekspedisjonen om noen få uker.
Hvis du gikk glipp av dette innslaget, kan du høre det ved å klikke på: "Nettomtale av turen" (under Gjestebok-knappen).

Ekspedisjonen stoppet opp

Vi har karret oss til et sted som heter Kunda, og ser ikke hvordan vi kan komme oss videre. Veiene blir bare værre og værre, broene henger nesten ikke sammen, veiene er enkelte steder oversvømmet med opptil 1,5 meter, følgebilen krangler, og vi føler at problemene er i ferd med å vokse oss litt over hodet. Akkurat nå er humøret på bånn. Vi kan ikke fortsette under disse forholdene. Været må bli bedre først. Vi må ta en pause her i Kunda.

lang, smal, høy bro

Vi har akkurat krysset en tidssone, så nå ligger vi 8 timer foran dere. Etter alt regnet i det siste er ikke bare elvene vanskelig å krysse, men også veiene oversvømmes, og vannet suges jo ikke ned i bakken som hjemme, fordi det er permafrost i bakken. Vi kom til en veldig bred elv med en bro som var 500 meter lang, men bare tre meter bred - og intet rekkverk. Dessuten var den 30 meter høy! Det var rå-skummelt og vi var usikre på om den ville holde. Øyvind ville ikke kjøre over, ikke Maksim heller. Vi så på hverandre og fant ut at ingen av oss turte, så vi gikk over broen til noen hus på den andre siden for å be om assistanse. Den satt langt inne, men utpå kvelden var det en som forbarmet seg over oss og vi kom oss over. Bilen blir bare værre og værre.

12 timer på veien

Melding fra gutta 29. juli.
Vi sliter... Det har vært mye regn og vi er nå på den flate taigen. Løvskogen står tett inn til veien, det er som å sykle i et grønt helvete. Masse vann overalt, ikke bare i elvene vi krysser. Bilen begynner å krangle. Vi har for myke fjærer til vår vekt og slik vei. Den slår nedi hele tiden. Fikk motorstopp midt ute i en elv med vann til midt på døra. Kupeen ble fylt med vann. Fikk trukket opp bilen, som ikke ville starte. Tok lang tid før vi fikk liv i den igjen. Nå fusker den og går ikke på tomgang, vi må hele tiden gi gass og dobbeltclutche for å holde den i live. Veiene tillater ikke mer enn 10 km/t med bilen. Vi lurer på om den allerede dårlige 80 oktan bensinen vi fikk kjøpt er blandet ut med parafin. Vi må ha en skikkelig overhaling av den i Tynda (hvis vi kommer så langt).

NRK-innslag utsatt

Intervjuet som ble gjort med Thor for "Kveldsåpent" ble ikke sendt slik det ble annonsert. NRK opplyser at den tekniske kvaliteten var for dårlig. Telefonlinjene var ikke gode nok, så lyden av Thor's stemme ble altfor grøtete... Men - NRK vil prøve igjen.

Radio Romerike

På lokalradioen Radio Romerike sendes et innslag om Sibir-ekspedisjonen onsdag morgen kl 07.45.
På øvre Romerike finner du de på FM 105,6 og FM 107,9 og på nedre Romerike på FM105.

Vi vil prøve å få lagt ut intervjuet på denne siden. Så hvis du gikk glipp av det - ikke fortvil!

Mandag 28. juli

Folkens..!

Hør på "Kveldsåpent" i NRK P1 i kveld!

Intervju med Thor i Sibir.

Gjennom skog og fjell

Voldsom, vakker og overveldene natur...

Stor gjestfrihet

Vi blir stadig slått av hvor fantastisk imøtekom-mende og generøse folk er. Vi sliter innimellom med å finne mat med litt næringsverdi å spise. Men så treffer man noen, kommer i prat med dem - og vips - så er den saken løst. Som da vi traff en fyr som hørte om problemet vårt. Han stakk en kjapp tur hjemom, fikk kona til å lage et herremåltid for oss og så kom han tilbake med innbakt kjøttdeig, grønnsaker, salat, brød og den sedvanlige flasken med vodka (eller to..) De vet ikke hva godt de kan gjøre for oss, og vi er svært takknemlige. Vi har sikkert sagt det før, men gjentar det gjerne: Folkene i Sibir er supre! Nå går vi å legger oss, og drømmer om fjellene vi skal over og skogene vi skal gjennom. Natta...

Vi brummer videre

Nå ser det ut til at vårt ufrivillige opphold i Taksimo er over. NRK Kveldsåpent skal ringe oss i kveld lokal tid og høre hvordan vi har det. (Vi ligger 7 timer foran dere i Norge.) Deretter tar vi en tidlig kveld i soveposene og er friske og raske for neste etappe i morgen tidlig. Vi har hørt rykter om en ganske stor elv et stykke foran oss, og boren som engang sto der er visstnok revet bort av isen. Ingen vet nøyaktig hvor langt det er til Tynda, men våre estimater sier et sted mellom 5- og 600 kilometer.

Vi er ved godt mot! Brum, brum...!

Stengt for helgen

Dagen etter tyveriet skulle vi ta toget tilbake til stasjonsbygningen i Sevro Munsk hvor syklene sto innelåst, og sykle tilbake til Taksimo. Da vi kom dit tidlig om morgenen hang en lapp på døra hvor det sto: "Stasjonen er stengt. Siste tog er gått for helgen. Vi åpner igjen mandag". Våre forsøk på å nå de andre i følgebilen med telefon fungerte heller ikke, så der sto vi fast midt ute i ingenting...

Vi traff etter en stund en fyr som kunne hjelpe oss, fordi han visste om en annen fyr som jobbet på linjen. Hans jobb var å gå langs linjen og etterstramme skruene som holdt jernbaneskinnene på plass! Og han hadde nøkkel til bygningen, og han skulle komme forbi om ikke så lenge. Vi satt oss i le bak en container og gjorde opp bål for å holde den værste myggen unna. Der satt vi i mange timer før fyren med skiftenøklen kom. Men vi fikk ut syklene og kom oss omsider tilbake til Taksimo.

Medisinene gjenfunnet!

Politiet i Taksimo har funnet deler av tyvegodset, og - noe av det de fant var Thor's medisiner!

"- De har jobbet iherdig", sier Thor på telefonen. "- Selv om systemet jobber noe annerledes enn hjemme og selv om mange småting tar usedvanlig lang tid, er vi alle takknemlige for jobben de gjør." Blant det som ble gjenfunnet var også passet til Tom, men han kan ikke få det tilbake ennå fordi det er "bevis i saken". Tom opplyser at han nok skal klare å lure det fra dem før de legger ut på neste etappe i morgen tidlig. Tom opererer som kokk for tiden og klarer (i følge ham selv) å trylle frem de lekreste rettene av råvarer som: løk, fettslintrer, salte agurker og brød. "- D'ekke noe synd på gutta så lenge jeg regjerer kjøkkenet" - var hans kommentar.

Denne ufrivillige utsettelsen har også bragt noe annet positivt med seg. Alle gutta har fått hvile seg ut, og clutchen på bilen gikk i stykker et sted hvor det var mulig å få reparert den! Det er fint med en bil som alle kjenner og som kan repareres med de enkleste midler.

Da gutta skulle inn og avgi fingeravtrykk fikk de beskjed om å ta med seg en vannflaske..? Så de møtte opp med vannflasken, avga fingeravtrykk - og vannflasken skulle brukes til å vaske bort sverten på fingrene. Fordi - det var ikke innlagt vann på politistasjonen.. Og da Tom spurte om å få låne toalettet ble han henvist til bakgården, hvor man kunne gjøre det ene i buskene - og det andre i et hull de hadde gravet i bakken. Jada...



Thor sitter på trappa til politistasjonen og fyller ut anmeldelse og oversikt over stjålne gjenstander. " - De har stjælt utstyr for bortimot 100.000 kroner" - opplyste han oss på telefonen.

4 dager tapt

"- Dette er en fortvilet situasjon", sier Thor til oss på telefonen. "- Dette tyveriet har kostet oss fire dager og 4- 500 kilometer som kan bli vanskelig å ta igjen. Men det finnes da lyspunkter også..!" Politiet er fly forbanna på tyvene som har behandlet de utenlandske gjestene så dårlig.

"- Når vi tar dem skal de rett inn i buret" - sa en av politimennene til oss. "- Og der skal de pent få sitte de neste 4-5 årene. Vi vil ikke ha det slik her hos oss."

Politiet mener de har gode spor å gå etter når det gjelder gjerningsmennene og en bag er allerede funnet. Vi har ennå ikke fått oversikt over hva den inneholdt, men skal ned på politistasjonen for å avgi fingeravtrykk og enda en forklaring nå.

Fortvilet Arne

Arne fortviler over at passet hans er borte. han mener det kan by på problemer seinere på turen, fordi hver gang de blir stoppet av myndighetspersoner eller skal overnatte noen steder så må man vise frem passet.
"- Åssen skal det gå nå da - når jeg ikke kan vise frem passet? Kommer dem til å sende meg hjem?"

Thor besøker etterforskningslederen på politistasjonen (hvor det ikke var lov å fotografere) og prøver å få det hjelpsomme politiet til å utstede en midlertidig nødpass for Arne.

Thor er i krise

Melding fra Gorm:
Jeg har vært i kontakt med legene på Feiringklinikken og det var dramatisk informasjon jeg fikk der. Vakthavende lege kunne opplyse meg om følgende:
" - Thor må ikke anstrenge seg, og hvertfall ikke sykle! Uten sine hjertemedisiner vil han ved å anstrenge seg kunne få galloperende hjerterytme eller hjerteflimmer og rett og slett falle død om!"
Dessuten er det "- ikke tilrådelig, selv for en helt frisk person, å bråslutte med medisineringen slik han nå har måttet gjøre" - var legens klare beskjed.

Jeg prøver nå desperat å få kontakt med Thor for å gi ham beskjed om at han ikke må sykle, men må la sykelen stå til vi får løst dette på en eller annen måte - men hittil har det ikke lykkes...

Jeg kommer med mer informasjon så snart det er utvikling i saken. Gorm.

Vi ble robbet!

Etter den jævlige dagen kom vi frem til en liten stasjonsbygning. Her kunne vi ikke overnatte, men vi fikk satt igjen syklene og krabbet inn i følgebilen for å kjøre noen mil videre til en landsby som heter Taksimo, hvor vi kanskje kunne finne noe mat og et sted å sove. En forlatt bygning i utkanten av landsbyen ble vår redning. Vi krabbet ned i soveposene og fikk besøk av en skabbete bikkje som la seg til ved føttene til Thor og bjeffet hver gang den hørte en liten lyd.
Men i løpet av natten må bikkja også ha sovnet, for da fikk vi nok et besøk... Bilen, som sto parkert bare noen meter utenfor huset, hvor vi lå med åpen dør og kunne se rett på den, ble besøkt av tyver. De fikk rasket med seg ganske mye, og vi har ikke mer enn det vi akkurat trenger. Maksim mistet et kamerahus, Tom ble frastjålet baggen med alt innhold blant annet en god del cash, Arne har nesten bare det han står og går i, og Thor's bag med klær, telefon, viktige visumpapirer og ikke minst hjertemedisiner - er nå borte.
Vi lar følgebilen bli igjen her i Taksimo, tar toget tilbake til stasjonsbygningen for å sykle tilbake til Taksimo igjen. Hvorfor tok vi ikke med syklene i går? Fordi her skal det ikke jukses. HVER ENESTE METER - skal sykles!

Dritt-vei og dritt-vær

Det var riktig det lokalbefolkningen sa... Veien mot Tylda er egentlig ikke kjørbar. Ikke bare var den en gang bygget opp av pukkstein, men manglende vedlikehold og permafrosten i bakken har etterlatt svære hull og groper som vi kan sykle rundt, men som bilen sliter med.
Og så åpnet himmelens sluser seg.. Det var ikke noe vanlig regnvær - det bøtta ned, time etter time. Ikke bare elvene, men veiene ble også oversvømmet, og alle som har syklet på en vei dekket av vann vet hvor farlig det kan være. Man ser ikke lenger de dype hullene og fatale velt og skader kan skje. Dagsetappen var beregnet til ca 90 km, men vi klarte med mye slit bare litt over 3 mil. Vi måtte også krysse mange elver, og ikke en eneste hadde bro. Det var bare å gå av sykkelen og vasse over de strie strømmene med vann til skrittet. Gudskjelov kan følgebilen kjøre med vann til langt opp på døren, så de klarte å følge oss. Et par steder var strømmen for sterk og vannet for dypt til at vi kunne vasse over, men vi hadde ved begge anledninger jernbanen i nærheten og kunne ta sykkelen på ryggen og balansere oss over jernbanebroen - mens vi håpet at det ikke kom noe tog. Dette har vært den definitivt tøffeste og vanskeligste dagen til nå...

Dag Erik: hjerteinfarkt!

Thor Haraldsen's gode sykkelvenn gjennom mange år, nå sporstsjournalist i NRK og 11 år yngre enn Thor, har fått hjerteinfarkt. Det samme hadde jo Thor for et år siden, og han fikk operert inn 5 nye blodårer til hjertet. Vi ønsker Dag Erik lykke til og håper han blir raskt frisk igjen.. Vi sakset dette fra NRK's nettsider (- slik at Thor kan se det neste gang han har tilgang til internett):

Dag Erik Pedersen kjørte 50 mil med hjerteinfarkt
For tre uker siden ble sportsjournalist, Dag Erik Pedersen, operert for hjerteinfarkt.
- Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje meg, sier aktive og spreke 49-åringen.
-Trodde det var noe jeg hadde spist
- Jeg var på NRK-jobb i Bergen for tre uker siden. Jeg hadde fått meg ny bil, og skulle kjøre over fjellet. Jeg blir så dårlig på vei tilbake til Helgeroa at det føltes som om jeg hadde fått i meg en tennisball på et tidspunk, sier Pedersen.
- Det var skikkelige smerter, jeg trodde kanskje det var noe jeg hadde spist, men på natta ble jeg kjørt til sykehuset med to tette årer.
Dag Erik Pedersen sier at han håper å være frisk nok til å dekke OL i Bejing fra studioet i Oslo.

Asfaltvei..!

Russland er rart. Her sliter vi oss fram på veier som får stiene i Romeriksåsen til å virke som rene stuegulv - og plutselig kommer en strekning på noen få mil med flat, fin, fantastisk, behagelig asfalt! Det kom til og med en bil kjørende. Nå står ikke væ'la til påske, tenkte vi - og nøt den liflige lyden av syngende sykkeldekk i høy hastighet mot en jevn flate. Vi traff noen unggutter som sto på en bro og fisket og vi spurte hvor langt veien var asfaltert. "Åh, mange, mange mil fremover", sa de. 8 kilometer senere sleit vi oss framover i det sedvanlige grushelvete. Men det var deilig så lenge det varte.

Gutta på Facebook

I påvente at vi på nytt får kontakt med gutta, kan vi i mellomtiden fortelle at det er opprettet en egen gruppe på Facebook. En slik begivenhet som dette fortjener selvsagt det.

Bli med i gruppen som naturligvis heter "Cycle with bears".

Link til Facebook

Kveldsåpent NRK P1

NRK har kontaktet oss og ønsker å lage sending(er) på denne ekspedisjonen. Neste gang gutta klarer å få telefonkontakt med omverdenen vil de kontakte NRK og programmet "Kveldsåpent". Så følg med på sidene våre! Vi gir beskjed så snart vi vet noe mer om når det blir.

Langs BAM-jernbanen

Fjellene ser kanskje ikke så imponerende ut, men de strekker seg faktisk 3.000 meter til værs. Vi er blitt advart mot å prøve å sykle til Tinda. Vi blir fortalt at nesten alt gods går med jernbanen (også biler), så den neste uka blir spennende.

Fulle tanker

Vi har lenge lurt på hvordan vi skal få lyset til å virke på bilen.. - og hvordan vi switcher fra bensintank 1 til bensintank 2. Tidlig en morgen kom en lokal gubbe og viste oss hvordan. Det var gjort på to minutter, og med 2 fulle bensintanker og en 200 liters gasstankt har vi nå drivstoff nok til nesten 1.000 kilometer (hvis vi ikke bruker for mye gass på koking).

Må fortelle en liten en om Tom. Han hadde stukket i forveien forleden dag og gikk glipp av skiltet som viste vei ned til landsbyen vi skulle overnatte i. (Han skjønner jo ikke bæret av de russiske bokstavene så han syklet glad videre). Da vi andre omsider ankom landsbyen kunne vi ikke finne ham, og Thor måtte ta bilen og begynne letingen. 25 km senere traff han på Tom, i neste landsby, midt på torget på en liten kafé - hvor han satt blid og lykkelig og nøt en iskald Piva (øl) i aftensolen og syntes at livet var alldeles utmerket her i Sibir - og han kunne ikke skjønne at Thor maste så jævli...

Elefant-klegg

Først var det mygg.. Nå er det klegg! Og som alt annet her borte så er det STORT. Dessuten ser den ut som en krysning mellom klegg og veps - og den flyr noe inn i helvetes fort. Vi må over 30 km/t for å dra fra'n. Vi har nå døpt den til "lagtemporytterkleggen".
PS.
Arne hadde en kjempedag i går. Han gikk stadig i brudd og nøt å ligge foran. Det er deilig å være ung og sterk.

Melding fra Øyvind

I dag går ferden videre! Alt vel. Som vanelig får vi høre at veien er ufremkommelig og alt er grusomt rundt neste sving. Bare spennende for oss! Regards Øyvind

Maks middag

Vår russiske videofotograf heter Maksim, men blir bare kallet Maks. Her harTom og Maks funnet en topp gastenitsa (spisested). De kunne by på godt kaldt øl, vodka (selvfølgelig) og de hadde faktisk kjøtt her. Uansett hva slags kjøtt det er , så heter det "koteletta". Yummie.

Sjekk ut de kule tennisskjortene med logoen vår.

Vakre solnedganger

Solen senker seg over en liten landsby på taigaen i Sibir. Vi krabber ned i soveposene og kjenner at vi lever...

Gjestfrihet og legesjekk

Vi blir godt tatt i mot overalt, og folk er svært gjestfrie. Her er Marina, kona til Andreij, som vi bodde hos i Sevro Baikalsk. Hun visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Hadde vi bodd her noen dager til hadde vi lagt på oss flere kilo! Hun disket opp med det beste hun hadde og da vi skulle reise hadde hun laget et avskjedsmåltid og pyntet seg med den fineste kjolen sin. Hun sto i døren og vinket og gråt da vi dro. Menneskene her i Sibir er herlige!
Nå har vi forlatt Baikalsjøen og det ustabile kystklimaet der, lagt et par fjellkjeder bak oss og kommet over i en ny klimasone. Det er 30 grader+ og et par nye fjellkjeder med 3000 meters topper ligger foran oss. Vi har tatt en hviledag i noe vi på forhånd trodde var en landsby, men som viser seg å ha 6000 innbyggere, en gigantisk og flott jernbanestasjon - men ingen overnattingssteder..

På jernbanestasjonen prøvde vi å komme oss inn på kafeen, men en streng dame i hvit doktorfrakk forklarte at kafeen var reservert for jernbanepersonell. Etter litt frem og tilbake viste det seg at hun faktisk var doktor, jernbanens egen, og vi øynet sjangsen til å få en sjekk på hundebittet til Øyvind. Det ville hun ikke, fordi hun var hjertespesialist! Flott - sa vi, da kan du ta en sjekk av Thor, han er nemlig nylig hjerteoperert. Hun testet Thor etter alle kunstens regler og kom til følgende resultat: "Thor - no problem with you. You will live to be a 100 years old!"
Og ikke nok med det. Hun løste vårt innkvarteringsproblem med én enkel setning: "You boys can stay in my house." ... Vi elsker Sibir ..!

Bratt oppover..

Noen ganger lurer man på hvorfor gjør vi dette... egentlig..?

Bildet viser litt av terrenget vi nå sykler gjennom. Først sliter vi oss opp et fjell, så rister vi oss ned i dalbunnen - for så å slite oss opp til neste fjelltopp. Livet er herlig!

Jage bort bjørner..?

Vi har fått mange (og svært forskjellige) forslag til hvordan vi bør oppføre oss om vi uforvarende skulle påtreffe bjørner. De fleste er enige om at vi bør bevege oss rolig, ikke lage høye lyder og langsomt trekke oss tilbake. En av gutta som jobbet på gassrørledningen sa: "Bare stirr inn i øya på'n, og rygg rolig vekk". Men det mest originale forslaget fikk vi av noen tømmerhuggere, som etter eget utsagn til stadighet påtreffer bjørn. De påsto at følgende fremgangsmåte var den beste:

"Trekk ned buksa, sett deg på huk, drit i handa - og kast det etter bjørnen. For det liker'n ikke..."

Over elver

Det er ikke alle steder man har tatt seg bryet med å lage broer over elvene. Hvis ikke elven er altfor dyp kan man jo bare kjøre over. Det er alltid spennende å krysse en elv på sykkel, og håpe at du ikke treffer en stor stein, eller at det er brådypt midt utpå.

Thor: - Mine 5 nye blodårer oppfører seg eksemplarisk. Jeg doserer innsatsen og holder meg under 170 i puls. Jeg føler meg i fin form og blir sterkere for hver dag som går. Ikke engang Tom får lurt meg til å spurte de siste metrene i oppoverbakkene heller.

Punkteringer

De krevende veiene gjør at vi punkterer mye. Tom har rekorden hittil, med 7 punkteringer på 2 dager.

Sin vane tro har han klart å få noen til å jobbe for seg...

Politi og gruver

Alle er veldig nysgjerrige på oss, inkludert politiet. Vi blir stoppet hver gang vi ser politi og våre papirer blir kontrollert, men de er hyggelige folk - akkurat som alle andre vi har møtt hittil.

Vi bodde privat i går, hos en fyr som heter Andreij og som har vært arbeidsleder på Bam-jernbanen. Han tok oss med en tur opp i fjellene hvor vi fikk se en mineralgruve hvor gulagfanger tidligere jobbet med å utvinne noe som lignet kråkesølv.

Nå har vi tilbakelagt de første 900 kilometrene. Da er det bare 6- 7.000 kilometer igjen. Tiden flyr fort i godt selskap!

Vi er fornøyd med syklene. Sånn oss i mellom har vi omdøpt Bianchi til "Banki" - de tåler nemlig mye bank..!

Elendige veier

Veiene er til tider virkelig vonde å sykle på. Vi vet ikke hva som er værst; å humpe bortover, kjempe oss oppover eller bli filleristet nedover. Vanligvis blir man velsignet med en lang og avslappende utforkjøring etter en klatreetappe, men her kan utforkjøringene sammenlignes med å bli ristet istykker. Håndleddene verker etter en lang sykkeldag.

Men vi er ved godt mot. Alle er sunne og friske og i god form, selv om det til tider er litt ekstremt.

Farvel Baikal

Nå har vi syklet langs hele Baikalsjøen, fra helt syd i Irkutsk til hit opp i Sevro Baikalsk. Vi sier farvel til verdens største ferskvannskilde og setter kursen inn i fjellene nord-østover.

De innfødte henger små tøystykker i trær og busker (slik de også gjør i Himalaya) slik at hver gang et tøystykke blafrer i vinden, sendes det ut en bønn.

Vi burde kanskje binde opp noen tøystykker vi også?

Hund angrep Øyvind

Leggen til Øyvind etter at han ble angrepet av en aggresiv og litt for bitevillig hund.
Det var ved ankomsten i en buriatisk landsby at hunden gikk løs på Øyvind. Stedets lokale "lege" var ikke edru nok til å sy, og mente at et par vodka innabords var medisin god nok.

Sliten...

Etter en kjempelang stigning, på svært krevende veier satte det inn med kraftig regnvær (som varte i to dager og gjorde veien såpeglatt).
Vi fant et forlatt hus vi kunne søke ly i. Da var vi veldig, veldig slitne...

Elven Lena

Elven Lena har sin opprinnelse i fjellene langs Baikal. Her sykler vi i idylliske omgivelser langs elven på god grusvei.

Masse mygg!

Det er mye mygg her! De er store, pågående og blodtørstige og en skikkelig plage for oss. Vi trodde at myggsesongen var over - men...
Her er foten til Thor.

Følgebilen

Vår stolte UAZ følgebil rommer proviant, kosttilskudd, reservedeler, ekstra klær, verktøy, campingutstyr, 200 liter propan, tolken vår, Øyvind, og filmfotografen Maksim. Foreløpig har ikke bilen sviktet oss.

Thor's første ekspedisjonsbil het "Fram", derfor er det helt naturlig at denne bilen ble døpt "Fram 2"

Dag 3 i Katsjug

Dag 3 traff vi en russisk general i byen Katsjug. Han ble begeistret for besøk langveisfra, og spanderte vodka på hele gjengen.

Dag 2

Dag 2 rett utenfor den buriatiske landsbyen Uts Orabinsky sto det en rytterstatue. De to sykkelrytterne Arne og Tom ble små i forhold.















Vi slapper av med god lunch utenfor en landsens butikk hvor vi handlet brød, ost og mineralvann.